Problemstilling
· Hvem var Aristoteles?
· Hva sto han for?
ARISTOTELES
Aristoteles var en gresk filosof og naturforsker. Han ble født 384 f.kr. i Stagira i antikkens Makedonia. Når han var 17 år gammel kom han til Platons akademi i Athen hvor han ble i tjue år helt til Platon døde i 347. Etter det ble ikke Aristoteles valgt til ny leder og han forlot Athen. Han dro til Assus i Lille-Asia etter en invitasjon fra Hermeias, herskeren i Atarneus. Han ble der i tre år og var opptatt med problemer rundt praktisk politikk og biologiske spørsmål.
Aristoteles giftet seg med sin leders niese Pythias. Hun ga han en datter som de kalte opp etter moren. Etter hennes død kort tid etter slo Aristoteles seg sammen med Herpyllis og de fikk en sønn.
På slutten av 343 f.Kr. eller i begynnelsen av 342 f. Kr. Ble han spurt av Kong Filip 2. av Makedonia om å bli privatlærer for sønnen på 13 år, Aleksander, også kjent som Aleksander den store. Han overtok tronen 340 f.Kr. Fem år senere returnerer Aristoteles til Athen hvor han grunnla sin egen skole som fikk navnet Lyceum. Der underviste han og ledet arbeidet til flere filosofer og naturvitere. Under hans ledelse ble det satt i gang mye utforsking på ulike kunnskapsområder. I 323 f.Kr. nådde nyheten om Aleksanders død til Athen og dette ga støtet til en antimakedonsk revolusjon. Aristoteles ble anklaget for gudløshet. Han rømte til Chalcis og året etter, i en alder av 62 år, døde han av en magesykdom.
Aristoteles var påvirket av Platon i sine tidligere skrifter, men han standpunkter ble etter hvert mer og mer selvstendige. Han klarte ikke å frigjøre seg fra Platon og det finnes platonske elementer i Aristoteles’ filosofi. Samværet med Platon preget hele hans måte og tenke på.
ARISTOTELES INTERESSEOMRÅDER
Aristoteles hadde mange interesseområder; metafysikk, logikk, etikk, biologi, fysikk, kosmologi, zoologi, litteraturteori og politikk.
Innen metafysikken skilte Aristoteles mellom fire forandringer;
· Kvantitativ forandring - Forandring i mengde
· Kvalitativ forandring - Forandring i kvalitative egenskaper som farge osv
· Bevegelse - Forandring i sted
· Tilblivelse og tilintetgjørelse - Når noe dør ut som f.eks et neshorn
I følge Aristoteles er det kun en verden som eksisterer og denne verden er den som vi direkte erfarer med sansene. Aristoteles mente likevel at formene eksisterer, men ikke uavhengig av tingene vi sanser, de eksisterer som en del av tingene. Han tok opp problemet med forandring. Han hevdet at virkeligheten ikke er statisk, men i kontinuerlig forandring; virkeligheten er dynamisk.
I tillegg til at Aristoteles var filosof var han også svært interessert i naturvitenskap. Hans hovedinteresse var biologi og han la ned et betydelig arbeid i å klassifisere det dyre- og plantelivet han hadde tilgang til. Hans observasjoner ble nedskrevet og verkene er systematiske og grundige. Aristoteles hevdet at siden vi direkte kan observere at forandringer skjer- kunne man se at Akilles løp fra skilpaden- må forandring være et reelt fenomen.
Aristoteles’ arbeider innen logikken regnes av mange som hans største innsats. Man tenkte fornuftig før Aristoteles, men det var han som fant lovene og identifiserte prinsippene for korrekt tenkning.
Innen etikken benyttet Aristoteles seg av sin tradisjonelle metode; han betraktet virkeligheten. Han startet med å observere hva kloke mennesker gjorde, hvordan de levde livene sine osv. Dette brukte han sammen med sine teorier innen metafysikk og epistemologi som et utgangspunkt for sine etiske teorier. Aristoteles hevdet i motsetning til Platon at det ikke finnes noe Det Gode uavhengig av menneskelige behov. Han fulgte en type etikk som kalles eudaimonisme. Denne typen gikk ut på at man skal leve et godt liv og et godt liv er å leve i overensstemmelse med sine evner og egenskaper. Aristoteles gikk inn for å leve et kontemplativt liv- et liv hvor man sysler med abstrakte vitenskaper som metafysikk, astronomi, matematikk. Elementer som god helse, gode venner, veloppdragne barn og materiell velstand mente han også et liv måtte inneholde. Den gyldne middelvei er en filosofisk leveregel, særlig i henhold til Aristoteles. Det riktig er å finne en gylden middelvei, en balansert generøsitet, hvor man verken gir for mye eller for lite.
Aristoteles mente at kunst er viktigere enn historie. Historien fremstiller virkeligheten slik den er og kunsten skal ved å imitere virkeligheten fremstille virkeligheten slik den skal være. Ved å få en kunstopplevelse mente Aristoteles at man kan oppleve en slags renselse. Han formulerte også regler som ble fulgt av kunstnerne på hans tid. Hans regler om stedets enhet er godt kjent, tidens enhet og handlingens enhet for dramatiske verker: All handling må foregå på samme sted, foregå i løpet av kort tid og alt som sies må være nødvendig for handlingen.
Aristoteles skrev en håndbok i diktekunst ved navn Poetikken. I denne boken konsentrerer han seg om hvordan kunstneren skaper sine verker ved hjelp av bestemte regler og prinsipper for komposisjon.
· Hvem var Aristoteles?
· Hva sto han for?
ARISTOTELES
Aristoteles var en gresk filosof og naturforsker. Han ble født 384 f.kr. i Stagira i antikkens Makedonia. Når han var 17 år gammel kom han til Platons akademi i Athen hvor han ble i tjue år helt til Platon døde i 347. Etter det ble ikke Aristoteles valgt til ny leder og han forlot Athen. Han dro til Assus i Lille-Asia etter en invitasjon fra Hermeias, herskeren i Atarneus. Han ble der i tre år og var opptatt med problemer rundt praktisk politikk og biologiske spørsmål.
Aristoteles giftet seg med sin leders niese Pythias. Hun ga han en datter som de kalte opp etter moren. Etter hennes død kort tid etter slo Aristoteles seg sammen med Herpyllis og de fikk en sønn.
På slutten av 343 f.Kr. eller i begynnelsen av 342 f. Kr. Ble han spurt av Kong Filip 2. av Makedonia om å bli privatlærer for sønnen på 13 år, Aleksander, også kjent som Aleksander den store. Han overtok tronen 340 f.Kr. Fem år senere returnerer Aristoteles til Athen hvor han grunnla sin egen skole som fikk navnet Lyceum. Der underviste han og ledet arbeidet til flere filosofer og naturvitere. Under hans ledelse ble det satt i gang mye utforsking på ulike kunnskapsområder. I 323 f.Kr. nådde nyheten om Aleksanders død til Athen og dette ga støtet til en antimakedonsk revolusjon. Aristoteles ble anklaget for gudløshet. Han rømte til Chalcis og året etter, i en alder av 62 år, døde han av en magesykdom.
Aristoteles var påvirket av Platon i sine tidligere skrifter, men han standpunkter ble etter hvert mer og mer selvstendige. Han klarte ikke å frigjøre seg fra Platon og det finnes platonske elementer i Aristoteles’ filosofi. Samværet med Platon preget hele hans måte og tenke på.
ARISTOTELES INTERESSEOMRÅDER
Aristoteles hadde mange interesseområder; metafysikk, logikk, etikk, biologi, fysikk, kosmologi, zoologi, litteraturteori og politikk.
Innen metafysikken skilte Aristoteles mellom fire forandringer;
· Kvantitativ forandring - Forandring i mengde
· Kvalitativ forandring - Forandring i kvalitative egenskaper som farge osv
· Bevegelse - Forandring i sted
· Tilblivelse og tilintetgjørelse - Når noe dør ut som f.eks et neshorn
I følge Aristoteles er det kun en verden som eksisterer og denne verden er den som vi direkte erfarer med sansene. Aristoteles mente likevel at formene eksisterer, men ikke uavhengig av tingene vi sanser, de eksisterer som en del av tingene. Han tok opp problemet med forandring. Han hevdet at virkeligheten ikke er statisk, men i kontinuerlig forandring; virkeligheten er dynamisk.
I tillegg til at Aristoteles var filosof var han også svært interessert i naturvitenskap. Hans hovedinteresse var biologi og han la ned et betydelig arbeid i å klassifisere det dyre- og plantelivet han hadde tilgang til. Hans observasjoner ble nedskrevet og verkene er systematiske og grundige. Aristoteles hevdet at siden vi direkte kan observere at forandringer skjer- kunne man se at Akilles løp fra skilpaden- må forandring være et reelt fenomen.
Aristoteles’ arbeider innen logikken regnes av mange som hans største innsats. Man tenkte fornuftig før Aristoteles, men det var han som fant lovene og identifiserte prinsippene for korrekt tenkning.
Innen etikken benyttet Aristoteles seg av sin tradisjonelle metode; han betraktet virkeligheten. Han startet med å observere hva kloke mennesker gjorde, hvordan de levde livene sine osv. Dette brukte han sammen med sine teorier innen metafysikk og epistemologi som et utgangspunkt for sine etiske teorier. Aristoteles hevdet i motsetning til Platon at det ikke finnes noe Det Gode uavhengig av menneskelige behov. Han fulgte en type etikk som kalles eudaimonisme. Denne typen gikk ut på at man skal leve et godt liv og et godt liv er å leve i overensstemmelse med sine evner og egenskaper. Aristoteles gikk inn for å leve et kontemplativt liv- et liv hvor man sysler med abstrakte vitenskaper som metafysikk, astronomi, matematikk. Elementer som god helse, gode venner, veloppdragne barn og materiell velstand mente han også et liv måtte inneholde. Den gyldne middelvei er en filosofisk leveregel, særlig i henhold til Aristoteles. Det riktig er å finne en gylden middelvei, en balansert generøsitet, hvor man verken gir for mye eller for lite.
Aristoteles mente at kunst er viktigere enn historie. Historien fremstiller virkeligheten slik den er og kunsten skal ved å imitere virkeligheten fremstille virkeligheten slik den skal være. Ved å få en kunstopplevelse mente Aristoteles at man kan oppleve en slags renselse. Han formulerte også regler som ble fulgt av kunstnerne på hans tid. Hans regler om stedets enhet er godt kjent, tidens enhet og handlingens enhet for dramatiske verker: All handling må foregå på samme sted, foregå i løpet av kort tid og alt som sies må være nødvendig for handlingen.
Aristoteles skrev en håndbok i diktekunst ved navn Poetikken. I denne boken konsentrerer han seg om hvordan kunstneren skaper sine verker ved hjelp av bestemte regler og prinsipper for komposisjon.
