ARISTOTELES

Problemstilling
· Hvem var Aristoteles?
· Hva sto han for?


ARISTOTELES
Aristoteles var en gresk filosof og naturforsker. Han ble født 384 f.kr. i Stagira i antikkens Makedonia. Når han var 17 år gammel kom han til Platons akademi i Athen hvor han ble i tjue år helt til Platon døde i 347. Etter det ble ikke Aristoteles valgt til ny leder og han forlot Athen. Han dro til Assus i Lille-Asia etter en invitasjon fra Hermeias, herskeren i Atarneus. Han ble der i tre år og var opptatt med problemer rundt praktisk politikk og biologiske spørsmål.
Aristoteles giftet seg med sin leders niese Pythias. Hun ga han en datter som de kalte opp etter moren. Etter hennes død kort tid etter slo Aristoteles seg sammen med Herpyllis og de fikk en sønn.
På slutten av 343 f.Kr. eller i begynnelsen av 342 f. Kr. Ble han spurt av Kong Filip 2. av Makedonia om å bli privatlærer for sønnen på 13 år, Aleksander, også kjent som Aleksander den store. Han overtok tronen 340 f.Kr. Fem år senere returnerer Aristoteles til Athen hvor han grunnla sin egen skole som fikk navnet Lyceum. Der underviste han og ledet arbeidet til flere filosofer og naturvitere. Under hans ledelse ble det satt i gang mye utforsking på ulike kunnskapsområder. I 323 f.Kr. nådde nyheten om Aleksanders død til Athen og dette ga støtet til en antimakedonsk revolusjon. Aristoteles ble anklaget for gudløshet. Han rømte til Chalcis og året etter, i en alder av 62 år, døde han av en magesykdom.
Aristoteles var påvirket av Platon i sine tidligere skrifter, men han standpunkter ble etter hvert mer og mer selvstendige. Han klarte ikke å frigjøre seg fra Platon og det finnes platonske elementer i Aristoteles’ filosofi. Samværet med Platon preget hele hans måte og tenke på.

ARISTOTELES INTERESSEOMRÅDER
Aristoteles hadde mange interesseområder; metafysikk, logikk, etikk, biologi, fysikk, kosmologi, zoologi, litteraturteori og politikk.
Innen metafysikken skilte Aristoteles mellom fire forandringer;
· Kvantitativ forandring - Forandring i mengde
· Kvalitativ forandring - Forandring i kvalitative egenskaper som farge osv
· Bevegelse - Forandring i sted
· Tilblivelse og tilintetgjørelse - Når noe dør ut som f.eks et neshorn

I følge Aristoteles er det kun en verden som eksisterer og denne verden er den som vi direkte erfarer med sansene. Aristoteles mente likevel at formene eksisterer, men ikke uavhengig av tingene vi sanser, de eksisterer som en del av tingene. Han tok opp problemet med forandring. Han hevdet at virkeligheten ikke er statisk, men i kontinuerlig forandring; virkeligheten er dynamisk.
I tillegg til at Aristoteles var filosof var han også svært interessert i naturvitenskap. Hans hovedinteresse var biologi og han la ned et betydelig arbeid i å klassifisere det dyre- og plantelivet han hadde tilgang til. Hans observasjoner ble nedskrevet og verkene er systematiske og grundige. Aristoteles hevdet at siden vi direkte kan observere at forandringer skjer- kunne man se at Akilles løp fra skilpaden- må forandring være et reelt fenomen.
Aristoteles’ arbeider innen logikken regnes av mange som hans største innsats. Man tenkte fornuftig før Aristoteles, men det var han som fant lovene og identifiserte prinsippene for korrekt tenkning.
Innen etikken benyttet Aristoteles seg av sin tradisjonelle metode; han betraktet virkeligheten. Han startet med å observere hva kloke mennesker gjorde, hvordan de levde livene sine osv. Dette brukte han sammen med sine teorier innen metafysikk og epistemologi som et utgangspunkt for sine etiske teorier. Aristoteles hevdet i motsetning til Platon at det ikke finnes noe Det Gode uavhengig av menneskelige behov. Han fulgte en type etikk som kalles eudaimonisme. Denne typen gikk ut på at man skal leve et godt liv og et godt liv er å leve i overensstemmelse med sine evner og egenskaper. Aristoteles gikk inn for å leve et kontemplativt liv- et liv hvor man sysler med abstrakte vitenskaper som metafysikk, astronomi, matematikk. Elementer som god helse, gode venner, veloppdragne barn og materiell velstand mente han også et liv måtte inneholde. Den gyldne middelvei er en filosofisk leveregel, særlig i henhold til Aristoteles. Det riktig er å finne en gylden middelvei, en balansert generøsitet, hvor man verken gir for mye eller for lite.
Aristoteles mente at kunst er viktigere enn historie. Historien fremstiller virkeligheten slik den er og kunsten skal ved å imitere virkeligheten fremstille virkeligheten slik den skal være. Ved å få en kunstopplevelse mente Aristoteles at man kan oppleve en slags renselse. Han formulerte også regler som ble fulgt av kunstnerne på hans tid. Hans regler om stedets enhet er godt kjent, tidens enhet og handlingens enhet for dramatiske verker: All handling må foregå på samme sted, foregå i løpet av kort tid og alt som sies må være nødvendig for handlingen.
Aristoteles skrev en håndbok i diktekunst ved navn Poetikken. I denne boken konsentrerer han seg om hvordan kunstneren skaper sine verker ved hjelp av bestemte regler og prinsipper for komposisjon.

Bibelsyn


Hvorfor tolkes bibelen så forskjellig?
Vårt bibelsyn er hvordan vi oppfatter bibelen og det avgjør hva slags forestillinger og tanker vi setter rundt det vi leser.

Rasjonalismen, opplysningstiden og det moderne gjennombruddet i naturvitenskapene skapte et nytt klima for kirkene. Mange stilte spørsmål ved det som sto i Bibelen. Er Bibelen unik? Har de miraklene som blir omtalt i Bibelen funnet sted?
Ved å stille disse spørsmålene vokste det fram en ny måte og tilnærme seg Bibelen på som vi kaller den historisk- kritiske metoden. Med historisk mente man at man ville finne det historiske opphavet og miljøet til tekstene. Metode innebar at tolkingen av Bibelen skulle ikke være tilfeldig, men metodisk og nøyaktig arbeid.

Det finnes mange ulike bibelsyn i Norge og linken under viser til dette.



http://www.bibelsiden.no/index.php?option=com_content&task=view&id=97&Itemid=110

Etikk!

Hva er etikk?
Etikk, morallære, er læren om rett og galt. Etikk setter normer og prinsipper for riktig handling. Sier man at noe er ”uetisk” eller ”umoralsk” mener man at det er i strid med visse moralnormer.
Alle samfunn har sine moralnormer. Disse normene varierer fra samfunn til samfunn og de kan variere over tid. Handlinger som godtas i et samfunn kan være ulikt fra et annet. F.eks. er bruk av alkohol akseptert i noen samfunn og ikke i andre.
Det er også moralnormer som er identiske over hele verden- for eksempel forbud mot drap og tyveri.
Konsekvensetikk- Du får dårlig samvittighet om du har gjort noe du ikke skal. For eksempel tatt penger av noen.
Pliktetikk- Da vet du at det du gjør er galt og det er din plikt å levere lommeboka.

Et typisk etisk dilemma er f.eks. hvis du som lege blir spurt av en meget nær slektning om du kan hjelpe han med å dø fordi han er så syk så han ikke orker smertene. Hva svarer du da? Denne
situasjonen tror jeg legen finner uhyre vanskelig, og det er det jo også. Han vil ikke at hans nære slektning skal dø, men samtidig er det for det beste ettersom han sliter med enorme smerter. Men hva hvis legen hjelper denne slektningen med å dø, hva slags konsekvenser blir det for han i ettertid? For det første må legen leve med dette hele livet og ha dette på samvittigheten. For det andre bryter han loven, for dette blir på en måte et drap? Legen har jo ikke lov å ende livet til denne slektningen, for drap er forbudt. Han kan bli stilt opp for retten og sannsynligvis bli dømt for drap. Han kan forklare situasjonen for dommer og jury og kanskje få begrenset noe av soningstiden, men han vil allikevel havne i fengsel. Denne slektningen må tenke seg godt om før han spør legen om dette, fordi om han får det som han vil, så går det utover legen og har en stor betydning for hans videre livssituasjon. Så blir det riktig av slektningen å spørre et menneske- en lege- om en så stor ting?
Det er mange spørsmål rundt et sånt dilemma og man har vel egentlig ikke et fasitsvar på dette, for det er annerledes fra person til person. Om jeg hadde vært lege og jeg hadde havnet i en sånn situasjon, så aner jeg ikke hva jeg skulle gjort. Det blir for vanskelig å sette seg inn i situasjonen rett og slett.

ISLAM

De fem søyler:

Trosbekjennelsen
Bønnene
Velferdsbidraget
Fasten
Pilgrimsreisen

Problemstilling:

- Hva går trosbekjennelsen ut på, og hva betyr den?

- Hva betyr den for muslimer?

”La ilaha illa Allah Muhammad un-Rasol ul-Lah”
”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud”

Dette er innholdet i islamsk trosbekjennelse(shahada).
Denne skal sies på arabisk når den brukes i rituell sammenheng, noe som skjer i forbindelse med fødsel og dødsfall samt når noen konverterer til Islam.
Trosbekjennelsen skal helst være den første lyden et nyfødt barn få høre, og det er vanlig å hviske den i barnets høyre øre. Faren er ansvarlig for dette, men det er også vanlig å spørre en imam om å utføre det.
Trosbekjennelsen skal også være den siste lyden som går ut av den døendes munn. Det er meget viktig for de etterlatte å vite at avdøde gikk ut av livet på denne måten. Etter døden regner man også med at avdøde blir spurt av to engler om sitt forhold til Gud og til profeten, og da er trosbekjennelsen det rette svaret. Trosbekjennelsen brukes hvor livet til en muslim begynner og hvor det tar slutt.
Når en person konverterer til islam, er det viktigste rituelle elementet å si trosbekjennelsen på arabisk. I tillegg kommer en hel kroppsrenselse i vann før man kan begynne de rituelle elementene. Du må fortelle trosbekjennelsen høyt foran vitner, samt vise at du forstår den.

I koranen, sure 11215 :
- ”Si: ”Han er Gud. Èn. Gud, den ene Omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like”

Ut ifra trosbekjennelsen og dette sitatet kan vi forstå at muslimene mener det er kun en Gud, og at ingen kan stå ved Allahs side. Gjennom trosbekjennelsen har du erkjent at Gud er nær deg, at Gud er din Herre, og at du kun skal ta deg i akt for Gud. Med dette menes det at man oppgir sin frihet til fordel for Gud.
Muslimer tror at de som leser trosbekjennelsen trer inn i en samfunnsgruppe, og de som ikke leser den går ut av en. Hvis en sønn har gjort noe som strider imot det trosbekjennelsen sier og faren er muslim, får han ikke arve noe etter farens bortgang. Sønnen er da vantro, og er fremmed for familien. Når man har forstått hva trosbekjennelsen betyr og innebærer, må en vite at man bekjenner noe verdifullt i Guds nærvær og foran hele verden. Man er fra da av pålagt visse plikter, og når en vet alt det, må man vite at trosbekjennelsen har rett til å styre ditt liv. Alt som går mot trosbekjennelsen er galt og det er kun trosbekjennelsen alene som er den sanne. En er bundet til den, og du skal gjøre det den forteller deg.

Betydning
Gud er den som er Herren, Herskeren, den som hører bønnene og oppfyller dem og den som fortjener å bli tilbedt. Muslimer godtar at alt som er på jorden er Hans. Han gir de mat og føde, For muslimene betyr trosbekjennelsen at det ikke finnes annen gud enn Gud, og Muhammed er hans liv og død. Han er skaperen. Det er Han de må frykte, han de må tilbe. De må bøye seg for han og hans tjenere. Pliktene er ifølge Islam hans lover og ordre. Allah har åpenbart sin vilje om hvordan menneskene skal leve, dermed er den etiske dimensjonen viktig for en muslim. Den islamske etikken organiseres i fem grunnleggende kategorier; påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd, forbudt.

Koranen og Bibelen bruker ofte den samme terminologien for å beskrive Gud og det guddommelige. Men likevel er det stor forskjell på religionene. Et eksempel kan nevnes: Koranene og muslimene benekter treenigheten. I Sure 5, 73 i Koranen kommer dette til uttrykk: ”Vantro er disse som sier ”Allah er en av tre” Det er bare en gud. Om de ikke avholder seg fra å si dette, skal slike vantro straffes strengt”. Allah er den eneste i absolutt forstand i Islams lære, og derfor er all snakk om en treenighet blasfemi. Treenighetslære er en synd som ikke kan tilgis mener muslimer.

Den største forskjellen i kristendommen og Islam er Jesus oppfatningen. I koranene, sure 4, 171 står det: ”Allah er en eneste Gud. Det er fjernt fra hans ufattbare storhet at han skulle ha en sønn”. Her misforstår Koranene hva Bibelen mener om Jesus som ”Guds sønn”. De tolker det som om Gud har hatt seksuell samkvem med Maria.
De benekter også Jesu korsfestelse. De tror Jesus var et syndfri menneske, og at han var for hellig og ren til å bli korsfestet. De mener en annen person døde for han, og at Jesus for opp til himmelen.


”Det finnes ingen gud uten Allah….”
Det er beviset på at det er en Gud, og det er Allah. Allahs budskap til hele menneskeheten ble komplettert og perfeksjonert med åpenbaringen av Koranen og Islam. Han er Skaperen, og det er han alle skal tilpasse seg etter.

”....og Muhammed er hans sendebud”
Beviset på kjærligheten til Allah ligger i å akseptere og tro på at Muhammed er Allahs budbringer, og å følge ham i det han har lært oss om troen, tilbedelse og levevis. Muhammed er den ledende profeten, og han ble sendt som en nåde til alle mennesker, til alle tider fra og med hans levetid.

Trosbekjennelsen er det viktigste symbolet ved Islam, og det er det som sier hvordan du skal tilpasse deg etter Islam og Allah. Trosbekjennelsen blir brukt i alle forskjellige sammenhenger, og for muslimene er trosbekjennelsen det viktigste og helligste man kan si.



”Dere troende, gjør deres plikt til Allah slik den skal gjøres! Dø ikke uten at dere er i full overgivelse til Ham”

- Sure 3, 102




Andrea